Solo tur på Ua

Mange synes det er kjedelig å padle alene og venter til at andre kan bli med, men sånn har ikke jeg det. Det å padle alene er faktisk noe jeg liker svært godt, det har vel noe med frihetsfølelsen å gjøre.

Mandag var det sommerlig temperatur ute og meldt bare 4 m/s vind, slike dager må utnyttes. Ikke hadde jeg lyst til å sitte hjemme hele ettermiddagen heller, så tenkte jeg kunna ta middagen ute denne dagen. Kjøleskapet var heller ikke særlig spennende, litt sånn ekko der inne. Så ble en tur på butikken og spørre Fjordland om råd, di hadde middag som passet til min tur:)

Var på vannet litt over klokka fem og sola var enda ganske høyt på himmelen og jeg hadde hele Vorma for meg selv. Tanken var å padle en kort tur og bare nyte det fine været og sitte ute med middag og kaffen min, noe jeg bare elsker å gjøre.

Så ferden gikk nedover mot elvemøte, mens jeg kikket på fugler og speidet etter beveren.

Di vellkjente kirkeruinene fra 1100 tallet ble passert og Glomma åpnet seg foran meg, da var det bare å sette kursen oppover elva mot øya ved Henni.
Vindretningen var nok nesten rett fra sør, for det ble nesten surfebølger oppover elva, til tross for at vinden var så svak.

Men etter akkurat å ha vært ute på havet i store bølger, ga ikke dette det helt store kikket:))
Men det tok ikke lange tiden å padle opp til øyas nordende og finne en plass i le, slik at primusen får en lettere jobb.

 

 

Her ble jeg sittende en god stund med middagen på primusen og kaffe på thermosen, mens måker og kråker surret rundt i det fine været. Men utsikten mot Ua var fristende, jeg hadde enda ikke padlet denne åa i år.

 

Så pakket sammen og krysset Glomma og tenkte jeg bare skulle titte litt før jeg padlet hjem. Men denne åa er så idyllisk og vakker at det er vanskelig å bare titte litt.

 

Måtte jo innom å sjekke evja ved Fosserud også, ganske mye vann som kommer ned her nå.

 

Nå var jeg vel solgt, kunne ikke avslutte nå :) Så ferden gikk videre oppover åa, som egentlig har alt for lite vann nå. Mangler nok nesten en meter på normal vannstand, da blir det leirete elvebredder. Rundt neste sving, ja etter sprettbekken, ble jeg overrasket av herr eller fru bever. Beveren ble nok like overrasket som meg, men beveren var raskere enn meg, så var i vannet før jeg rakk å ta bilde av den.

Jeg ble sittende en stund å se på hva den ville gjøre nå, men den svømte noen runder rundt og fant vel ut at slaget var tapt. Så den svømte nedover og jeg fortsatte oppover:)

Litt lengre opp i åa, kunne jeg konstatere at det finnes rovdyr her også:)

Ikke akkurat noen gaupe, men helt sikkert på jakt etter noe spiselig:)
Siden klokka hadde passer sengetid for mange, valgte jeg å snu ved tømmerbrua. Får ta resten av åa en dag senere, for dette blir jo ikke siste turen her  år :)
På vei ned igjen møtte jeg på to beverunger, disse moret meg lenge. Di hadde jo ikke vett på å være redd en kajakk og undret nok på hva dette kunne være:)

Men i litt dårlig kveldslys, ble det vanskelig å ta bilde av dem. Men vi slo følge et godt stykke nedover åa, noen ganger foran meg og andre ganger bak meg.
Vell ute i Glomma igjen, ble jeg overrasket over hvor sterk strømmen var. Di må ha åpnet noen sluser i Funnefossen, for det var store strømvirvler helt nede ved øya. Så strekningen ned til elvemøte, ble unnagjort i 8-10 km/t.

Rett før kirkeruinene ble jeg overrasket av en bever på vei hjem, som har det travelt. Når jeg ser på gps loggen etterpå, har jeg en fart på 7-8 km/t her og beveren holder samme fart som meg, trodde ikke di var så raske.

Kvart på tolv den natten, var jeg ferdig pakket og klar for hjemreise.

Turen ble på drøyt 2 mil og er en tur jeg kan anbefale flere å prøve, alene eller sammen med andre. Du er nesten garantert å se bever på disse turene, både i Vorma, Glomma og Ua.

Jeg padler såpass ofte at det ikke er tid til å skrive om alle mine turer, men prøver å få til noe her innimellom :)