Nordre Søster

Etter å ha lagt ut invitasjon på FB, fikk jeg med meg Lena og Frode på tur. Jørn skulle også være med, men måtte melde pass på grunn av sykdom. Vi ble da tre stykker som la ut på nok et eventyr denne helgen i slutten av april, en tur jeg nok ikke glemmer så fort.

Det hele startet i Engelsviken innenfor Rauer, planen var å padle på yttersiden av Rauer og krysse over til Missingen, deretter å padle til Struten fyr også til Nordre Søster for å overnatte der.

Været på lørdagen var helt perfekt, vi kunne ikke få en bedre start på turen enn dette. Nesten vindstille og flatt vann, det er rekreasjon av høy klasse. Det å padle langs Rauer er i seg selv ganske spennende, øya blir mer og med spesiell ettersom man padler nedover langs vestsiden av øya.

Øya er militært skyteområde og således ikke lov å gå i land på, men arbeidsmiljøloven gjelder vel i forsvaret også!! Ja også har jo forsvaret lite penger nå, da kan di ikke jobbe overtid på en lørdag:) Derfor kunne jo vi snike oss i land for en liten rast i sør og få i oss litt drikke og mat før kryssingen ut til Missingen. Siden jeg hadde vært oppe siden halv seks på morgenen, smakte godt med litt kaffe og en baguett nå. Men vi skulle ha en litt lengre pause ute på Søndre Missingen, derfor ble det med denne ene lille baguetten nå.

Jeg bare elsker å være på tur og oppdage nye steder og ting, og denne gangen skal jeg til en øy jeg aldri før har besøkt. Men først en stopp på Søndre Missingen, en sjøkryssing på ca 5 km som ble gjennomført med en snitt på 7 km/t.

Vi måtte selvfølgelig padle rundt øya og se mest mulig fra vannet, men padlet nok litt nærmere land enn lovlig. Mesteparten av øya er fredet fra 15/4 – 15/6, det gjelder også i en 50 meters sone utenfor øya.

Siden planen var å bruke litt tid her, ble det til at vi gikk en tur rundt på øya også. Men jupp holdt oss på lovlig side av fredningsgrensa :) Skulle du noen gang ta turen hit ut, da bør du også ta en tur opp på toppen av øya. Der oppe har du en helt fantastisk utsikt i alle retninger, et lite paradis i paradiset hehe.

Om du ser godt på bilde under, vil du se en grønn liten plass midt i bilde. Med litt bæring av utstyr, er det en kjempefin teltplass der. Den vil nesten alltid være i le for vinden, da det skjelden blåser fra øst.

Bortsett fra at det er mye fugl her, så finnes det også mye hare her ute. Noen har visst satt ut hare her en gang, så det vil sikkert bli et problem etter hvert. Ja om ikke noen er ute å jakter jevnlig, for å holde bestanden nede da.

Det ble både tid til mer kaffe og mat, samt å studere kartet for neste etappe. Klokka går fort og vi må videre om vi skal rekke alt vi har lyst til, så pakker sammen og padler videre mot Søstrene. Under veis over dette strekket som er på 6-7 km, ble vi enige om å lage camp på Nordre Søster, før vi padlet på oppdagelsestur. Lettere å padle uten alt utstyret i kajakken og lettere å komme i land også, samt at da gjør det ingen ting om det blir mørkt heller. Så veldig lurt å sette opp teltene først, spesielt med tanke på at jeg og Frode må innom alle kriker og kroker hehe. Stakkars Lena som må være med oss på tur :)))

Jeg hadde jo sett på kartet før jeg bestemte meg for å padle hit og snakket med folk som er kjent her ute, så visste at det skulle være mulig å sette opp telt her. Men at det var så fantastiske forhold som bilde over viser, det hadde jeg ikke drømt om. Dette er rett og slett en perle og nesten unikt, enda et paradis ute i havet. Vi er nok ekstra heldige, siden båtfolket enda ikke har fått båtene sine på vannet. Bortsett fra oss, så var det kun noen litt sky villsauer her. Di var ikke trygge på oss og holdt seg på god avstand, veldig greit synes nå jeg da.

Siden vi hadde spist litt i to omganger allerede, behøvde vi ikke tenke på mat på en stund. Vi kunne heller padle på oppdagelsesferd, noe jeg synes er veldig spennende. Vi skulle først krysse over til Struten fyr, det ligger kun en snau kilometer vest for campen. Så klokka seks på kvelden, to timer etter at vi hadde kommet hit, padlet vi i et strålende solskinn over mot Struten. Det var en liten trekk i lufta på vei ut, men innen vi hadde rundet øya var den borte, tilbake lå et nesten blikkstille hav. Vi måtte selvfølgelig i land en tur, sikkert ikke ofte vi har den muligheten.
Også her var det mye messinglav, som sikkert har gitt navnet til øyene litt lengre nord. Når du står oppe ved fyret og ser utover havet, skjønner man at her kan det være ganske utrivelig når høststormene raser.

Etter en god runde her ute og vår medbrakte geolog Frode, hadde sjekket alt som sjekkes kan. Så padlet vi tilbake mot Nordre Søster, vi måtte jo utforske resten av øya også og selvfølgelig i kajakk langs land:)

 

Landskapet på alle disse øyene her ute, er veldig spesielt og jeg skulle gjerne brukt enda mer tid her. Bergrunnen her består av hmmm rombeporfyrkonglomerat, nesten så en ikke kan uttale det en gang. Men det er litt vulkansk stein med nogot attåt tror jeg, så får di som kan dette bare rive seg å håret av min uvitenhet :))

Så mens Frode studerer rombeporfyrkonglomerat, så kan jeg kose meg med landskapets rare utforming hehe. Lena henger fortsatt med og jeg tror hun koser seg like mye som meg, i alle fall ingen klager på at det blir mye padling.

Etter å ha snirklet oss ned langs vestsiden av øya, padler vi over mot Søndre Søster. Ja vi må jo sjekke ut denne øya også, selv om klokka begynner å bli litt mye. Begge øyene er fredet i sørenden, så noe må vente til en annen tur og jeg vet om mer her ute som jeg ikke har sett enda:)

 

Søndre Søster er også mulig å campe på, men ingen le og litt mer kulete enn der vi har campen. Her er det nok bare ok en fin sommerdag som nå, men ikke når det blåser. Det ligger stener og rester etter bål her, som tyder på at noen har hatt telt her. Denne øya har også villsau, som fortsatt er noe sky.

Vi gikk en liten tur innover øya, men må ta det meste av denne øye på neste tur.

Klokka var nå syv på kvelden og vi regnet med å ha sol til ca halv ni, da er det på tide å finne veien tilbake til campen før det blir mørkt. Så vi padlet over og på østsiden av Nordre Søster og var tilbake i campen rundt åtte på kvelden. Tidsnok til at jeg kunne ta bilde som ligger øverst i innlegget.

Ingen skal komme å si at vi ikke utnytter dagene, 10 timer har gått siden vi la ut fra Engelsviken. Da er det greit å roe ned med litt kaffe og en litt sen middag:)

Frode hadde vært lur og tatt med en sekk med grillbriketter, utrolig smart og bra for oss alle. Vi fant oss en lun plass inne i en kløft, her var det lunt og vi kunne spise til varmen fra grillkullet. Vi ble sittende her å skravle å kose oss til nærmere midnatt, før vi krøp inn i teltene våre og lot nattens ro senke seg over campen.

Jeg hadde satt klokka på vekking til halv syv neste dag, men våknet litt over halv seks på morran og tenkte på kaffe. Så sto opp og kunne konstatere at resten av leiren sov godt enda :) Men solen skinte og vinden var enda ubetydelig, men det skulle jo endre seg.

Yr og Storm var ikke enige i varslet denne dagen heller, og Storm meldte mer vind tidligere enn Yr. Men vi hadde allerede dagen før, bestemt oss for å komme oss inn mot land tidlig på dagen. Om det skulle bli for mye vind, ville vi da kunne komme oss i land tids nok og på en trygg måte. Men allerede på kryssingen over fra Søsterøyene og inn mot Strømtangen fyr, hadde vinden økt merkbart og det ble litt sånn koselig skvulp over sjøen. Vel over, tok vi en ny sjekk av kartet, for å velge rute i forhold til vind og bølger. Ruta ble valgt ut fra at vi ønsket å se oss om litt her også, men vi vurderte også båttrafikk og muligheter for å padle litt skjermet for vinden.

Men mye små øyer, så noen åpne strekk må det nesten bli.

 

På utsiden av Stensholmene, begynte vinden for alvor å ta tak i sjøen og det ble straks mer krevende å padle. Men planen var å komme oss inn i Hankøsundet og ta en matpause der inne, før siste biten mot Engelsviken.

Hehe vi bommet nesten på Hankøsundet, da vi var litt for mye opptatt av et fyr vi trodde vi skulle forbi. Så rett utenfor sundet, ble det en liten stopp for å sjekke gps’en og godt var det. Nå var bølgene ganske heftige allerede og vi var veldig glad for å kunne snu baugen innover og få bølgene bakfra istede for fra siden. Så uten å behøve å padle noe særlig selv, holdt vi allikevel 10 km/t innover sundet johooo :))

Bilder ? nei nok med å holde kursen her gitt hehe.

Inne på Skjærehallen fant vi en liten plass som var nesten i le for vinden, her ble det påfyll av kaffe og mat. Vi visste at siste biten kunne bli strevsom og ville ikke gå tom for energi på den biten av turen.  Vi padler ut av Hankøsundet ved Nordkapp og krysser over og på innsiden av Risholmen, i sterk vind fra siden. Her må vi virkelig ta i for å holde kursen på skrå over sundet, ingen hviletak her. Vi kommer oss i le inntil Risholmen og skjønner at dette blir en tøff etappe, men i mine øyne moro. Fra Neset innerst på Risholmens nordside og ut til neset vi må runde for å komme inn til Engelsviken er det en snau kilometer, det er jo ikke lange biten. Men nå å har vinden tatt helt av og bølgene hadde nok vært mer moro uten vinden, for her ble det virkelig bølger. På turen ut her, hilste jeg på 3 store cabinkrusere av hav typen. Disse trodde sikkert vi var gale som padlet utover her nå hehe, vi padlet padlet og padlet. Måtte titte på land noen ganger for å se om vi padlet forover eller om det gikk bakover, åra måtte dyttes forover i toppen og all kraft ble brukt på fremdrift. Vi holdt oss i en relativt tett gruppe, kun noen få meter mellom alle kajakkene. Vi hadde hele tiden kontroll på hvor di andre i gruppa var, men det var ikke tid for lange samtaler her.

Planen var lik i alle sine hoder, selv om ingen sa noe. Vi ville litt langt ut, før vi skulle runde neset. Men vi endte opp litt nærmere neset enn det som var planlagt og bølgene ble enda større her ute. Den ene bølgen jeg husker best (ja husker den bølgen), var i mine øyne enorm der og da hehe. Skal ikke spå noen høyde på den, men den vokste og vokste mens jeg så den komme. Jeg tittet på den og så den begynte å krølle seg på toppen, da tenkte jeg at jupp denne tipper meg rundt. Men det gikk utrolig bra og jeg kunne fortsette min ferd sammen med di andre som også klarte seg utrolig bra her :)
Jeg er veldig imponert over hvor godt Lena taklet disse bølgene og at hun ikke gikk tom for krefter i den sterke vinden. Resten av turen inn mot Engelsviken ble en lek, bare å la seg frakte med vinden og bølgene helt inn. Kun litt småpadling for å holde kursen og kanskje få en surf :)

 

Vel inne og på land sjekket jeg yr og kunne konstatere at di meldte 16 m/s på denne tiden, toppers. Viktig å vite hvilke forhold vi padlet i, dette for bedre å kunne vurdere neste tur. Oppdaterte tall fra Yr viser at vi hadde ca 12 m/s og 15 m/s i kastene, mer enn det skal ikke jeg ut i :)

Etter turen har jeg snakket med flere som sier at akkurat rundt dette neset, er det godt kjent at det kan være litt trøblete.

Men nå er det sent og på tide å ta kvelden, sikkert mye jeg har glemt å skrive. Og kanskje mye som di andre har opplevd annerledes enn meg, sånn er det bare.

Vil takke Lena og Frode for en meget vellykket og hyggelig tur, vi er snart på vannet igjen :)