Middagstur i desember

 

Tirsdag 18 desember hadde jeg fri fra jobben og hva er vel bedre enn å bruke dagen på vannet. Men kunne ikke bruke hele dagen, måtte først få med meg en julelunsj på jobben. Blir ikke så mye slik fancy mat hjemme, når en skal lage mat til bare en person :)

Derfor ble klokka halv fire, før jeg var klar til en tur på Vorma. Men enda en times tid med dagslys, i overskyet oppholdsvær. Gradestokken viste minus en grad også var det helt vindstille, perfekte padle forhold.

Siden det var så mildt og elva lå speilblank å ventet, valgte jeg muffer i dag. Litt lettere å bruke kamera da også er di mer enn varme nok nå, ja om en ikke har planer om å bade:))

Og siden jeg skulle padle alene, blir det en rolig tur uten dramatikk eller bading. Jeg hadde hellr ingen planer om noen lang tur, ville bare ut for å være ute og da er jo kajakken perfekt til slikt. Så turen gikk oppover Vorma og tanken var at jeg skulle ha en lang god rast på Nordbyholmen, hadde tross alt fylt kajakken med ved.

Elva holder ca 2 km timen, men vannet var ganske klart nå.

Vannet var såpass klart at jeg mange steder kunne se sporene etter elvemuslingenes ferd, mange morsomme spor på bunnen :)

                          

Rett nedenfor øya som enda ikke har noe navn, er det en grunne som går over halve elva. Nå som vannstanden synker i Vorma, blir det en tydelig strømkant her. Derfor bør man være litt forsiktig om man padler her etter at det har blitt mørkt, ut på ettervinteren vil fjellet stikke opp av vannet her.

Det er også en del sangsvaner her, men di er veldig sky og flyr lenge før du er i nærheten av dem. Vi skal ikke forstyrre fuglene nå, men det er helt umulig å unngå. Di ser deg på flere hundre meters avstand og letter med en gang, disse pendler stort sett mellom nedre deler av Vorma og mellom Hinnisand og Årnes i Glomma.

Jeg ble glad da jeg omsider så tegn til at beveren fortsatt er her, her har den kost seg etter at snøen kom.

Snøen avslører også hvor den har hytta si, her glemte den nok å skjule sine spor:)) Det er ofte slik at om man padler alene, så oppdager man mere. Kanskje fordi det blir mindre skravling og mer fokus på det rundt seg!!

Mellom Rudsholmen og Nordbyholmen, blir det en helt fantastisk skjergård. Denne kommer frem når vannet i elva synker på vinteren, så dette er bare begynnelsen. Den snølagte stenen på bilde, er kun synlig på vinteren. Om sommeren kan man padle over den, det sier vel litt om hvor mye elva har sunket nå.

Det ble en liten tur rundt Nordbyholmen i siste rest av dagslys, før jeg gikk i land på sydspissen av øya.

Klarte nesten å padle helt oppå isen, etter tre forsøk. Isen knakk et par ganger først, men holdt på siste forsøket:)

Viktig med et skikkelig bål som varmer, da kan en kose seg lenge. Stillheten var påtagelig og eneste som brøt stillheten, var en hund i det fjerne og noen ender som passerte i lav høyde over elva.
Koste meg lenge her med kaffen og mr. tidemann, før jeg fant frem primusen og laget i stand litt mat.

En ting er sikkert, maten smaker mye bedre ute på tur. Også er det jo godt å ha i seg noe varmt, mens man stirrer inn i bålet og lar tankene fly.

Og når det er slutt på veden, da er det bare å pakke sammen og ta fatt på hjemveien.

Og selv om det ser veldig mørkt ut på bilde, så er det nok lys til å padle uten bruk av hodelykt.

Det ble noen forsøk på å ta bilder i mørket, men mørket pluss bevegelse er ikke di beste forutsetningene å fotografere i.

                            

Vinteren er tiden for di korte turene, men opplevelsene kan være like store. Det er turen som er målet, ikke det å komme frem til noe bestemt sted eller å padle lengst mulig. Nå er jeg jo glad i lange turer også, men di tar jeg på sommeren.

I dag ble det nesten fire timer ute og en fantastisk opplevelse, rik på inntrykk og gode minner. Nå rekker jeg ikke mer padling før til helgen, men da skal jeg ut på vannet igjen:)