Endelig på vannet igjen :)

 

 

Det gikk nesten fjorten dager uten å padle, mye på grunn av jobb. Det var derfor ekstra stas å sette kajakken på vannet denne ettermiddagen, i et fantastisk fint høstvær.

Planen var å spise middagen ute denne ettermiddagen, siden det er mye bedre enn å sitte hjemme. Så padlet oppover Vorma med en tanke om å sjekke forholdene i Svanefossen, ja se om den er mulig å padle opp. Men hadde ikke noe tro på at det skulle være mulig, da det var litt strøm i elva og vannstanden er forholdsvis normal.

Jeg var den eneste på vannet i dag, men møtte på denne karen. Men det var ikke mulig å føre en samtale med ham, så jeg ga opp og fortsatte litt til:)
Jeg skulle ikke padle mye lenger, før jeg følte meg mye mer velkommen.

Kanskje fremtidens kajakk padlere ! I alle fall veldig interessert å sjekke ut min kajakk :)

Siden jeg har en enmanns kajakk, forlot jeg disse hyggelige geitene og fortsatte gjennom ertesekken og opp i Svanvika. Ja bortsett fra en liten stopp ved Huser, hvor jeg snakket litt med en dame som var på bryggebefaring. Krevende å lage fast brygge ved ei elv som har så store forskjeller i vannstanden.

Det ble en god lang rast med utsikt til selve fossen og sola varmen så godt, at tørrdrakten etter hvert måtte av.

 

Det blir en umulig oppgave å beskrive en slik tur godt nok i skrevne ord og bilder, du må oppleve det selv. Endene som nøye følger dine bevegelser og vurderer om du er en fare. Hegrene som ikke tar sjangsen og stikker lenge før du nærmer deg, eller beveren som snur eller dykker for å slippe konfrontasjon :)

Lyset og skyggene som ikke kamera klarer å fange, eller duften av et ny tresket jorde.

Også har du stillheten som kommer når folk har sluttet å jobbe, da hører du fisken som spretter og vingeslagene fra hegra som nok en gang må flytte på seg.

Etter en slik kveld på vannet, er man lykkelig og fornøyd :)