Helgen 6 – 7 Juli reiste en bil med 3 kajakker på taket mot Son i Akershus, vi ville på tur i saltvann. Etter å ha luftet ideen med Frode på en liten tur før i uka, ble det bestemt at vi skulle padle en tur med utgangspukt fra Son.
Ruta ble tegnet inn på kartet og var på 56 km fordelt på to dager, men var kun ment som et forslag til rute. Ideen ble formidlet til di av mine padlevenner som jeg regnet det som sansynlig å kunne få med på tur, som jeg også vet at kan padle litt lengre enn 10 km på en torsdagstur:)
Men midt i ferietiden er det ikke lett å få med noen på tur, så litt spent på om det ble flere enn meg og Frode denne helgen. Flere hadde nok lyst på tur, men vi endte opp med at det ble meg Lena og Frode. Det er vel kjent for di fleste av mine padlevenner at når jeg og Frode skal på tur, så skal vi bare en liten tur bortom der og titte litt. Så turene ender ofte opp med å bli litt lengre både i tid og kilometer. Hmmm kanskje derfor så mange takket nei til turen :))) Kjempemoro at Lena ble med på tur da, hun vet jeg kan padle langt og lenger og padler fra di fleste av oss om hun vil. Med sin ranke Wind solo, går det virkelig unna når hun setter åra i vannet. For min egen del kan jeg bare glemme å følge med henne om hun setter fart, der er både jeg og min Etain for treg i vannet.
Siden ingen av oss var kjent her, ble det litt tilfeldig at vi la ut fra Sonskilen Båthavn i Son. Vi måtte jo har parkering for to dager også, men dette løste seg fint. Marinaen har bom ved innkjøringen, men denne ser ut til å være åpen på dagtid. Så vi kjørte inn og lesset av kajakker og utstyr, deretter ble bilen parkert langs elva Såna på andre siden av veien.
Klokka 10:40 var vi klare på vannet for nye eventyr, i strålende sol og 19 grader i lufta.
Med så varmt vær og nesten vindstille, ble det en optimistisk gjeng som forlot havna med Tofteholmen som første delmål. Vi tok sikte på å padle inn i sundet mellem Bevøya og Jeløya, da ville vi få en kort kryssing over til Tofteholmen. Greit å ikke ha for lange kryssinger i åpen sjø på denne tiden av året, det er tross alt mye båter på sjøen i Juli. Store båter som danskebåten og annen rutetrafikk, er forutsigbart og lett å forholde seg til. Utfordringen ligger i alle småbåtene som ofte kommer i høy fart, med varierende kunnskap om sjøvett.
Fra båthavna og ut til Bevøya er det 3 km og med 6-8 km/t, ble det en kort tur over til sundet mellom øyene. Og fra Bile (den lille holmen på yttersiden av sundet) og over til Tofteholmen er det ca 4 km, denne ble krysset med en snitt hastighet på 7 km/t.
Om jeg er opptatt av hastighet ? både ja og nei, men det er litt viktig i forhold til planlegging av andre turer. Detfor går jeg altid inn i etterkant og ser på hvor lang tid jeg har brukt på enkelte strekninger og hvilken fart vi hadde.
Turen over til Tofteholmen gikk uten problemer og nesten ikke båter å se på vannet, og skipsleden er heller ikke noen stor utfordring i helgene.
Toftehomen er en 5000 år gammel øy og en forhistorisk vulkan, som også har høyeste middeltemparaturen sommerstid i Norge, med flest varmedøgn.
Det ble lunsj her ute og litt benstrekk, men ingen utforsking av selve øya. Så da har jeg vel en unnskyldning til å padle hit igjen en annen gang også :) Det vokser mer enn 300 forskjellige planter på øya, så er sikkert en drømme øy for alle botanikere. Bare Håøya og Mølen har flere arter å by på og Mølen var jo vårt neste mål for turen. Vi diskuterte også litt frem og tilbake om hvor det ville være best å overnatte og valgte Mølen som bacecamp, der kan man lovlig telte på vestsiden av øya.
Men vi er jo ikke di eneste som er ute på tur i finværet, så det lå tett med båter langs hele vestsiden av øya. Vi padlet derfor en tur rundt hele øya, for å se etter mulige teltplasser andre steder på øya. Men fant fort ut at det ikke er lov å campe andre steder på øya, selv om vi fant en fin plass på østsiden av øya også.
Turen fra Tofteholmen gikk først bortom Ramsvikholmen, før vi krysset over til Mølen. Fra Ramsvikholmen til Mølen er en strekning på ca 3,5 km og med litt skravling holdt vi bare 5 km/t på denne strekningen.
Mølen er en øy jeg anbefaler flere å besøke og er også en fin øy for overnatting, bare respekter og følg skilting om hvor du kan gå i land og hvor du kan slå opp telt.
Vi fant oss en fin plass nesten i nordenden av øya, noen hundre meter fra værnesonen og således på lovlig grunn. Og selv på en nesten vindstille varm dag som vi hadde, var det nesten ingen mygg og heller ikke knott her. Men nede i strandsonen var det tett befolket av måker og terner, som både var underholdende og hmmm litt støyende:)) Di aksepterte at vi teltet her, men om vi nærmet oss stranden gikk di nesten til angrep på oss. Rene stupbomberne dette, så bare å dukke hehe.
Bakken under teltene var forøvrig gjennomhullet av noe jeg antar er Møllpauk (jordråtte), men vi så ingen av dem.
Siden det bare var ettermiddag enda, ja tror klokka var rundt fem på ettermiddagen. Synes vi det var for tidlig å slå oss til ro, så vi planla en liten tur inn til Horten. Vi kastet innpå litt lett mat, for det var fortidlig å tenke på middag nå. Deretter satte vi kursen mot Horten som så ut til å være bare en kort padletur unna.
Den “korte” turen over viste seg å være på 8 km i den vanlige solgangsbrisen som alltid kommer på disse kanter, så vi holdt et snitt på 5 km/t, med motvind på 7 m/s og over 9 m/s i kastene. Det ga oss litt små morsomme bølger, nok til at det ikke ble kjedelig å padle i åpent farvann.
Vi fant en fin brygge inne ved Horten Roklubb, her ble det en liten rast og påfyll av veske. Med skyfri himmel og fortsatt 19 grader i lufta, ble vesketapet stort. Så det var godt å få i seg litt vann og frukt før ferden videre. Klokka var 19:20 før vi forlot brygge og fortsatte inn kanalen, så skjønte fort at det ville bli sen middag i dag. Litt typisk for oss at turene blir både lengre i tid og kilometer enn først tenkt, for vi skal jo bare se litt her og rundt neste odde osv. Kanskje bra det bare var Lena som ble med, siden hun mest sansynlig kan padle lengst av oss alle :)
Turen inn til Horten fra nordsiden var litt kjedelig og bar preg av industri og militær aktivitet, det var derfor fantastisk å padle inn i kanalen.
(Kanalen ble gravet ut i årene 1854-1867, og ble anlagt for å trekke orlogsfartøyene ut i fjorden når vindforholdene gjorde det vanskelig å komme ut Vealøsrenna).
Siden klokka gikk så alt for fort nå også, ble det ikke tid til mer utforsking av Horten denne gangen. Vi måtte tenke på å padle tilbake til Mølen, slik at vi kunne lage middag og helst før sola gikk ned. Motvinden vi hadde hatt på turen hit var nå borte, så noe ekstra skyv av vinden ble det ikke på hjemveien. Den lille turen vi skulle inn til Horten før middag, ble til en tur på over 17 km og fire timer :) Men angrer ikke på et minutt av turen, bare herlig å være ute på tur.
Lena hadde med seg en sammenleggbar grill og grillkull, så det lå an til en koselig avslutning på dagen. Og med panoramautsikt til solnedgangen, ble det en verdig avslutning på første dag.
Våre naboer (Fuglene) sover visst ikke mye på denne tiden av året, ellers så holder di vakt på deling hele natta. For jeg våknet flere ganger på natten og kunne høre på skravlinga deres :) Våknet som vanlig rundt klokka 5 på morgenen, men tenkte det var litt tidlig å vekke leiren.
Så klokka var flere minutter over syv, før jeg krøp ut av teltet og tenkte på kaffen. Og kunne raskt konstatere at det ble god tid til kaffe denne morgenen, tåka lå tykk i alle retninger.
Men yr hadde spådd fint vær i dag, så det var bare å kose seg og vente på at sola skulle fjerne tåka.
Lena og Frode begynte etter hvert å våkne til liv også, sikker på grunn av den velkjente lyden av primusen min som putrer og lager kaffe:)
Siden turen vår bare var sånn halveis planlagt, diskuterte vi litt rundt dagens padlerute og la en delvis plan med forbehold. Først ville vi gå en tur rundt på Mølen, siden øya er ganske unik, Mølen er som nevnt enda mer artsrik enn Tofteholmen og et eldorado for Frode som er utdannet litt i den retningen, han har utrolig mye kunnskap om alle disse plantene vi passerte på vår ferd.
Det er laget en tursti rundt på øya, med noen plakater som forteller litt om noe av det vi kan se. Skulle du stoppe på denne øya en gang, anbefaler jeg at du tar turen rundt på øya. På øyas vestside finnes det brygge og molo, slik at større fartøyer enn kajakker kan ankre opp også. Men mange båter her på fine sommerdager, så trangt om plassen. Lettere for oss med kajakk, som kan bruke alle plassene disse store båtene ikke kommer til.
En annen viktig ting er at du på Mølens vestside, finner en brønn med rent drikkevann.
Klokka hadde passert halv ett før vi hadde pakket sammen og var klare for mer padling. Men vi var jo på tur, så tiden var ikke så viktig for oss. Planen var nå å krysse over til Tofteholmen igjen også over til Jeløya, dette for å ha kortest mulig kryssing av skipsleden. Men i dag var det også mye mer båter ute på sjøen, så greit å se seg litt bakover også. Det snakkes ofte om hvor farlig det er å padle kajakk i sjøen, når det er stor trafikk av småbåter. Men min oppfatning er at di aller fleste båtførere er flinke og oppmerksomme, så det er bare den ene du må passe deg for. Utfordringen er å vite hvem den ene er :) Derfor følger jeg alltid med på båter som nærmer seg og sjekker om di endrer kurs, samt at jeg selv prøver å holde en forutsigbar kurs.
Vet ikke helt hva Frode hadde spist til frokost, men noe med mye energi tror jeg. For han holdt en snitthastighet på 8 km/t over til Tofteholmen, nok til at jeg måtte jobbe hardt for å holde følge :) Valley Etain er ikke bygget for fart på samme måte som den slanke Zegul kajakken, Etain er mer et lasteskip i så måte.
Fra Tofteholmen og over til den lille holmen (Bile) utenfor Jeløya, gikk unna i 7 km/t. Her ble den en liten rast for å få i oss litt mer drikke og ta en vurdering av hvor vi skulle legge kursen nå, enda tidlig på dagen og vi ville jo bruke hele dagen på padling. Egentlig ville vi padle rundt hele Jeløya, men litt usikkre på hva vi ville rekke. Så vi satte et nytt delmål for turen og ville ta en ny vurdering ved neste punkt. Ruten ble lagt til innsiden av Jeløya, med kanalen i Moss som delmål.
Vinden hadde tatt seg opp en del nå og vi padlet i 7-8 m/s motvind innover, men vinden kom fra sørøst og klarte ikke å lage noe bølger. Vind på flatt vann føles kraftigere enn om det er litt bølger å hjemme seg i. Innsiden av Jeløya er litt kjedelig å padle, eller kanskje jeg heller skal si ordinær. Her er det ikke noe spektakulær natur eller geologi å feste blikket på. I det opprinnelige forslaget til tur, var ruten lagt på yttersiden av Jeløya og vi var vel alle enige om at yttersiden egentlig var beste sted å padle. Men ut fra en vurdering av hvor mye tid vi trodde vi hadde til rådighet og at vi eventuelt ville ha vinden i ryggen om vi skulle padle rundt hele øya, ble ruta lagt på innsiden hvor vi nå padlet.
Motvinden fikk meg til å føle at vi hadde liten fremdrift her, men ser i etterkant at vi holdt et snitt på 5 km/t ned til første stop. Litt nedenfør fyret ved Kippenes, fant vi en liten strand for oss selv. Her ble det en lang rast med påfyll av mat. Ja Frode laget seg en flere retters middag, tror han trener på matlaging før Helgelandsturen :)
Jeg hadde ikke planlagt noe middag på dag to og var mer opptatt av å lage kaffe, samt å få en stor dose nikotin :) Jo da ble jo mat på meg også, bare ikke middag. Vi registrerte også at vannet var på vei opp (Flør), noe som betyr motstrøm i tillegg til vinden som ikke ville avta. Det var tydelig at litt påfyll av mat var lurt, for vi økte hastigheten fra 5 til 6 km/t og padlet i jevnt tempo di siste 5 kilometerne ned til kanalen. Ser i etterkant at vinden var helt oppe i 10 ms/ i kastene her, så synes vi holdt grei fart i motvind og ganske sterk motsrøm.
Men guleroten vå var en iskrem i Moss, ikke rart vi padlet raskt hehe. Gjennom kanalen var det meget sterk strøm og en armada av småbåter som skulle begge veier, så litt trangt om plassen her.
Moss er ikke laget for kajakkpadlere, eller jo da det var en fin strand her. Men vi måtte gå over på andre siden av kanalen for å finne noen som solgte iskrem. Vi var nå ved et nytt delmål og måtta ta en vurdering av hva gjør vi nå !
Samme vei tilbake vil være en drøy mil å padle og litt kjedelig å padle samme vei tilbake, men klokka er halv åtte på kvelden. Jeg skal sent på jobb dagen etter, men Frode og Lena skal tidlig på jobb. Det er liten tvil om hvor jeg og Frode har lyst til å padle, så vi lar Lena velge under press :)) Vi ser på kartet og måler kilometer på sånn sirka vis med fingrene, bare fire kilometer lenger å padle yttersiden. Og hvem har ikke lyst til å se Gullholmen, som var en del av det opprinnelige turforslaget.
Vinden hadde løyet når vi padlet rundt sørsiden av Jeløya og det var vanvittig varmt i kveldssola, ja for det ble yttersiden av øya på hjemturen:) Nå var det bare å glede seg til å se Gullholmen, vårt neste delmål på turen. Sør og sørvestsiden av øya var også mye mer spennende, men litt mer spektakulær natur. Og en herlig følelse når Gullholmen viste seg i horisonten.
Padleforholdene var bare vanvittig bra nå, med en lav varm og vakker kveldssol. Gullholmen er også en liten perle jeg er veldig glad vi fikk oppleve, hit skal jeg igjen en dag. Vi måtte jo i land en liten tur, selv om klokka løp litt i fra oss nå.
På toppen av øyas nordøstlige side, ligger det en teltplass som har plass til 2-3 telt. Og utsikten her er bare helt fantastisk, så ta en natt her om du har muligheten.
Klokka var allerede blitt ni på kvelden og vi hadde et godt stykke igjen å padle, så en rask titt på kartet og fingermåling av avstanden opp til Bile. Ja ja det ser jo ut til å være bare 5 km dit sa jeg, hmmm det var gedigen skivebom (det var 9 km) :))
Nå begynte jeg også å kjenne at det hadde vært mange timer i kajakken denne dagen, sete var ikke så godt å sitte i lenger. Men Lena var nok litt stresset av tanken på at hun skulle tidlig på jobb og enda var langt hjemmefra, så farten lå på 6-8 km/t hele veien opp til Bile. Den dama er vanvittig sterk og innimellom hadde hun noen res som jeg ikke hadde mulighet til å følge :) Må nok vurdere å kjøpe en raskere kajakk om jeg skal kunne følge med Frode å Lena på tur:)
Men turen var også en opplevelse, med en solnedgang som la gull på sjøen.
Ved sundet mellom Jeløya og Bevøya, måtte jeg be om timeout. Nesten krampe i leggene og bare følte at nå må jeg ut av kajakken, selv om jeg bare trengte noen minutter. Akkurat nok benstrekk til å padle di siste 3,5 kilometerne inn til brygga.
Klokka hadde passert midnatt når vi endelig var klar til å laste kajakkene på taket og reise hjem, sånn sett ble turen for lang. Jeg skulle sent på jobb mandag, men stakkars Lena og Frode som skulle tidlig på jobb. Det ble nok ikke mye søvn på noen av dem den natten, Lena hadde ca 2 timers kjøring før hun var hjemme :)
Turen var en fantastisk opplevelse på alle måter og i hyggelig selskap ble det ekstra trivelig, også er det deilig å komme hjem sliten og føle at man har vært på tur. Nå får jeg bare håpe Lena ikke har blitt skremt fra å være med oss på tur, for det er nok ikke siste gang vi kommer litt for sent hjem etter tur.
Vi skal jo bare…………..:))
