Det ble en fin tur på saltvann søndag 10 februar, selv om det kom litt snø fra oven. Men at så mange møter opp på en slik dag, viser vel bare at det er ekte entusiaster.
Men for meg startet det hele dagen før, noe jeg ikke angrer på. Kajakkentusiastene hadde nok en gang invitert til entusiasttreff og min erfaring er at slike treff er fantastiske. Å få lov til å bli med så mange hyggelige entusiaster på tur, er en helt ubeskrivelig opplevelse. Her er det bare glade hjelpsomme entusiaster, som på alle måter viser at dette er et fantastisk liv.
Så lørdag morgen pakket jeg bilen for å kjøre di ca 20 milene ned til Stavern, alle skulle møtes i Skråvika. Her der det kort vei over til Stavernodden fyr, hvor det var ordnet med overnatting.
Marianne hadde lagt ut en melding på FB, om at hun skulle padle fra klokken 12 lørdag. Jeg besvarte aldri denne meldingen, fordi jeg var usikker på om jeg rakk frem til klokka 12. Ville ikke at noen skulle behøve å vente på meg der, så tenkte at jeg får se ann når jeg kommer dit.
Men jeg var i Skråvika ca 11:30 og der sto Marianne og pakket ut av bilen, perfekt for meg som ikke har padlet herfra før.
Marianne er som alltid blid som ei sol og smilte omkapp med sola som skinte fra nesten skyfri himmel.
Når vi var nesten ferdig pakket, dukket det opp 2 entusiaster til. Steinar og Eyvin, fra Havpadlerne Tønsberg.
Men vi var klare for å padle over til øya og legge igjen soveposen der, så vi padlet i forveien.
Dårlig pakking av kajakken og litt ekstra mat som skulle med ut til fyret, samt at jeg ikke trodde jeg ville få soveposen ned i kajakken. Dette gjorde at soveposen ble pakket oppå kajakken hmmm, skjønner at jeg har for liten erfaring. Med grei fralandsvind i X antall m/s, så blir den et greit seil. Uten skeg (frosset) og sidevind, da er det godt det ikke er så langt over til fyret. Det ble mest padling på venstre side av kajakken, for å prøve å holde retningen over til fyret.
Siden jeg har mest erfaring med innlandspadling, er det veldig nyttig for meg å komme ut på havet slik. På havet er det helt andre ting man må tenke på, enn på ei stille elv eller et lite vann. Kulda er den samme, men ising er ikke så problematisk som på ferskvann. Men store åpne flater, gjør at vind er en faktor som kan være avgjørende. Derfor er jeg veldig glad for at jeg hadde med meg erfarne padlere, som kjenner forholdene og har utdannelse i padlefaget:)
Etter å ha lastet av sovepose og en vannpose som Marianne hadde med, tok vi oss en rekognoseringsrunde. Vi fant fort ut at det ikke var mulig å padle rundt øya, hele innsiden av øya lå innhyllet i is. Ser i skrivende stund at jeg skulle tatt flere bilder, men er jo mest opptatt av padlinga og å nyte opplevelsen.
Etter hvert kom Steinar og Eyvin over også, da kunne jo vi fire ta oss en padletur i det fine været. Svenner fyr ble vårt mål og så ut til å ligge bare litt utenfor Stavernodden, rart det der. Det er utrlolig vanskelig å bedømme avstanden utover åpent hav, Men Marianne hadde kart på dekk og kunne fort konstatere at det var drøyt 5 km ut dit, en akkurat passe tur nå :)
Eneste utfordringen min, var et frosset skeg og litt feil lastet kajakk. Så turen ut til Svenner fyr, ble en noe mer strabasiøs tur enn forventet. Med vinden fra siden og kanskje 8 m/s, gjorde at kajakken heletiden ville snu seg opp mot vinden. Heldigvis var det litt bølger på overfarten, lettere å dreie kajakken da. Di andre skjønte nok godt at jeg strevet litt, for di sa at di ville vurdere styretauing inn igjen om nødvendig :) Men selv om det var litt strevsomt å stadig måtte rette opp kursen igjen, så var det en fantastisk opplevelse. Solen skinte og bølgene var sånn 0,5 – 1 meter kanskje, da er det moro å padle.
Det ble en liten pause her ute, med inntak av litt næring. Men hit ut vil jeg igjen en annen gang også, slik at jeg kan se meg om litt og utforske øya fra både land og vann. Før vi satte kursen tilbake mot Stavernodden, flyttet jeg mer av vekta bak i kajakken. Hadde en mistanke om at nesa lå for dypt i vannet, noe som bare forsterker problemene med å holde retningen.
Turen tilbake ble en enda mer fantastisk opplevelse enn turen ut, i vakker ettermiddagssol og en kajakk som lystrer. Ble det bare moro å padle og skulle nesten ønske turen hjem var lenger hehe.
Vel tilbake på Stavernodden, var det bare å ta med seg alt pikk pakk og tusle opp til fyret. Her ble vi møtt av ei sprudlende glad dame, ja Anita sprer glede rundt seg:)
Jeg måtte bruke litt tid på turen opp til fyret, utsikten var til å ta pusten fra noen og en hver. Det ble en fantastisk avslutning på padleturen. Når jeg i etterkant ser på sporloggen (gps), ser jeg at det var ca 5,8 km ut til Svenner og at vi hadde en snitt hastighet på 5 km/t og noe kortere tilbake igjen.
Vel inne på fyret, var mange allerede på plass og hadde observert fire padlere ute på havet. Det var tross den fine padleopplevelsen, godt å komme inn i varmen og sette seg ved vedovnen med en kopp kaffe. Her var det noen nye fjes og mange jeg hadde sett og snakket med før, en blid og koselig gjeng entusiaster på tur. Siden jeg har en hukommelse som en kolibri, når det gjelder navn. Så skal jeg ikke prøve å ramse opp alle som var der, men vi var totalt 13 stykker.
20 stk var påmeldt, men influensa og slikt hadde redusert oss til 13. Noe som egentlig var akkurat passelig, i forhold til størrelsen på stua :)
Marianne og Helge hadde kjøpt inn mat til en felles middag, tenk så heldige vi er som har slike ildsjeler som ordner opp for oss. Så en gjeng hadde dugnat på kjøkkenet og laget et fantastisk måltid til oss, ja mye mer mat enn sultne entusiaster klarte å spise opp.
Utover kvelden og natten, endret været seg. Det begynte å snø og vinden fortsatte, så litt guffent ute den kvelden. Ja jeg som røyker, må jo ut en tur innimellom å sjekke været hehe.
Rundt halv åtte neste morgen, var det tid for å stå opp og få seg litt frokost og kaffe. Hadde sovet godt hele natten og var klar for nye opplevelser nå, tenk å få to dager med padling i slike omgivelser. Etter en lang god frokost og rydding av boligen etter oss, var vi klare for mer padling. Planen var å padle tilbake til Skråvika og møte di som kun ønsket å padle søndag. Denne turen måtte selvfølgelig gå i mer ordnede former, det er et stort ansvar å ta med seg padlere på tur slik. Men Eirik og Anita fra Kajakkentusiastene har mye kompetanse og erfaring fra slike turer, di arrangerer jo turer hver måned hele året. Og her må jeg understreke at alle turer arragngeres til selvkost, imponerende i seg selv. En butikk som sprer padleglede til alle, viser med all tydlighet at dette er entusiaster :)
Legger til noen bilder fra søndag formiddag på fyret.
Søndagens tur ble på nesten 9 km og var på tross av litt vind og snø, en like fin padleopplevelse for meg. Det har blitt så lite padling di siste ukene, at dette var medisin for kropp og sjel.
Planen var å finne en fin plass ute på en av øyene og innta litt mat der. Men en sur vind (10-12 m/s) fra nordøst og is i alle viker, gjorde det umulig å finne en lun plass å raste på. Så det ble bestemt at vi skulle ha en felles rast i Skråvika, før vi pakket sakene for hjemreise. Det var egentlig ganske smart, for da fikk vi en fin avslutning på turen. En journalist fra en lokal avis, dukket også opp her og da kommer det vel litt padleglede i en lokal avis snart også :)
Nok en fantastisk opplevelse er lagt på minne og med et smil om munnen, kjørte jeg di ca 20 milene hjem igjen. Og ja jeg skal hit igen en annen gang også:)
En stor takk til alle som var med på turen og bidro til at turen ble så bra, og en ekstra takk til Marianne og Helge som ordnet felles mat til oss alle.
Og ikke minst en stor takk til Kajakkentusiastene, som lager så fine opplevelser for oss.
