Stairway to Heaven

 

Vi er utrolig heldig med påskeværet nå og det må utnyttes til fulle, så måtte lufte kajakken i det vakkre været i dag. Så turens mål, var kun å komme seg ut å nyte påskeværet.
Som så ofte ellers, la jeg ut fra Vormsund, men denne gangen padlet jeg ned mot Glomma.

Ca 3 kilometer nedenfor Vormsund, møtes Vorma og Glomma. Mens Vorma renner åpen store deler av vinteren, er Glomma frosset til langt ut på våren. Neset mellom elvene er mest kjent for kirkeruinene, som har sin opprinnelse på 1100 tallet.
Derfor er tittelen på dette innlegget Stairways to heaven, godt illustrert med bilde under.

Trappen går opp til Kirkeruinene :)

Våren har vært uvanlig kald og trekkfuglene uteblir, så det blir mye bilder av svaner i disse dager. Men sangsvanene er vakkre og sky, så det er vanskelig å komme nærme nok til å ta gode bilder. Men moro er det jo, så må legge inn noen svanebilder her.

Siden målet ikke var å padle langt, men å kose meg i vårsola. Gikk jeg i land på den brede iskanten nede ved Tveithaug, her hadde jeg panorama utsikt over Glomma og en sol som varmet godt.

Her ble det både kaffe røyk og mat, det smakte fortreffelig med kaffe her.

Jeg ble påspandert en sjokolade av Jørn i går, som vi ikke fikk spist da. Denne ble en fin dessert til kaffen i dag, ja også er det fire biter i en slik sjokolade. Da har jeg sjokolade nok til fire turer .

Ble sittende ganske lenge her, ja lenge nok til å tømme hele thermosen med kaffe. Så ja det ble sikkert en hel time her nede, før jeg vendte kajakken på tur opp igjen.
Noen hundre meter opp i Vorma, gikk jeg i land for å nyte solnedgangen. Den pleier å bli veldig fin fra denne plassen, så da var det bare å sette seg å se solen gå ned i vest. Mens jeg satt her og egentlig burde hatt en kanne kaffe til, hørte jeg beveren jobbe på andre siden av elva.

Så etter at solen forsvant bak åsen, padlet jeg etter lyden av bever. Og fant den omtrent akkurat der jeg forventet at den skulle være, ja den bor jo her et sted :)

Etter å ha lekt litt rundt med Hr.Bever, padlet jeg tilbake til brygga og reiste hjem.

Til Verdens ende og forbi

 

Ikke alt man planlegger blir som tiltenkt og sånn ble det denne gangen, men kanskje ble det bedre enn opprinnelig plan!

Jeg hadde et par dager før, lagt ut en forespørsel om noen ville være med å padle torsdag og fredag. Tanken var å ta med teltet og overnatte, slik at det ble en lang tur. Men det var stille lenge, tross alt påske og di fleste må vel prioritere familen. Så kanskje blir det en tur alene, noe jeg ikke har noe problem med. Men så klart hyggelig om noen har lyst til å bli med og slik ble det. Jørn meldte at han skulle være med, supert. Men i mitt hode endret jeg fort på planen for disse to dagene, ja endret fra det som skulle være en litt lang kosetur. Jørn har alltid sagt at skulderen hans tåler sånn ca 20 km, så da tenkte jeg 10-15 km på torsdag og det samme på fredag.

Men for meg er det opplevelsen som er viktig, derfor like spent på turen nå som før. Vi møttes i Vormsund litt før 10 og begynte med pakkingen, denne gangen hadde jeg redusert noe på hva jeg skulle ha med. Men Jørn hadde tatt med alt han trengte og ikke trengte, trodde nesten han skulle flytte :)))

Litt moro at han valgte å bruke en Hasle Excursion 520 på denne turen og hvorfor han valgte den, ja det kan du lese mer om i Padle i Nes sin blogg.

Været var på vår side i dag og kursen ble satt oppover Vorma, uten noe mål for hvor langt vi skulle padle. Ja jeg var jo litt usikker på hvor langt Jørn ville padle, siden skulderen hans ofte setter sine egne begrensninger. Men om det blir 10 km eller mer, det var uten betydning for meg. Viktigst var å komme seg på vannet og å være på tur.

Nesten vindstille og i lett motstrøm padlet vi i vei, uten å vite hva dagen ville bringe med seg. I mitt hode tenkte jeg at ja vel kanskje vi kan lage camp litt ovenfor Svanefossen, det ville bli en fin tur og vi ville få mye tid til å kose oss i sola på land.

Etter noen kilometer ser vi denne karen på ski, må smile litt av slikt. Litt kontrast til vår padling hehe, ikke alle vil slippe taket på vinteren.

 

Vi sitter å småprater og titter ned i det klare vannet, ser opp på svanene som flyr over en knall blå himmel og en fossekall som ser ut til å arbeide flittig. Tiden går og kilometerne renner unna, Svanefossen forseres uten problemer og elva ligger åpen vakker og ganske rolig foran oss, livet føles godt nå.

Etter ca 14 km, var jeg både sulten og hadde lyst på kaffe og røyk, så det var jeg som ba om pause her. Vi valgte en plass i sola på østsiden av elva, uten å tenke på at det faktisk var en kald trekk i lufta. Pausen ble litt kort, den kalde sure trekken gjorde at padling fristet mer enn å sitte her i sola.

Dyrelivet oppover elva, var litt begrenset utover svaner og ender. Men vi kunne heldigvis krysse av for å ha sett 2 rådyr løpe over et jorde, lucky oss hehe.

Jørn følte at skulderen hang godt med i dag og vi så for oss at campen kunne legges til verdens ende, det er neset mellom Vorma og Andelva. For meg var det moro og uventet at det gikk så bra, skulle vi få en 20 km tur i dag!
Hmmm vi passerte verdens ende og for igjennom Sundfossen, og møtte brua ved Eidsvoll velkommen .

Det som overrasket meg mest her, var det som møtte meg rett ovenfor sentrum.

Her er elva stengt av tykk is over det hele og jeg som trodde elva var åpen opp til Minnesund. Vi tok en kort pause her, mest for at jeg skulle få min dose Rød Mix.
Jørn var ivrig etter å komme seg på vannet igjen, tydelig at han likte utviklingen og følte seg i toppform.

Planen var nå litt endret og vi skulle padle noen kilometer nedover elva, for så å finne en leirplass for natten.

Men det ene lange strekket, ble til neste sving og neste sving igjen og plutselig var vi nede ved Svanefossen igjen. Ja ja her går det unna og med en god latter ble det bestemt at teltet settes opp på Nordbyholmen, det har vi jo litt ved liggende også.

Og sånn ble det, nesten :)))
Jo da vi padlet til vår velkjente holme og fant frem ved litt raskt, jeg var iskald på bena og Jørn frøs etter å ha padlet seg svett før på dagen. Så vi satte begge stor pris på varmen fra bålet og laget oss noe varmt å spise, lykkelig er den som har bål :)

Men Jørn var iskald og hadde kun et lite telt med seg, ja også er det kun 4 km ned til bilene. Det ville være meget dumt å overnatte her nå, med tanke på at Jørn var så kald. Det er lov å bruke hode innimellom, også ville vi jo få 45 km padling på en og samme dag. Dette var allerede ny rekord for Jørn og vi kunne avslutte med stil.
Halv ni på kvelden, plasket vi ut av kajakkene i Vormsund og brukte ispigger for å komme oss i land på den skrå glatte isen. Nok en fantastisk tur var over og jeg må si det ver en meget vellykket tur. Det ble ingen overnatting i telt, men turen ga meg allikevel en fantastisk opplevelse og det er mer enn godt nok for meg.
Vel hjemme igjen var det bare å sette utstyret til tørk og så blir det sikkert en liten tur i morra også.

Takk til Jørn som gjorde turen så bra i dag.

Mestringsfølelsen

 

Padle i Nes har i hele vinter arrangert bassengtrening for oss, et tilbud mange av oss har satt stor pris på og gledet oss over.

Det er skjelden en møter mennesker som er så opptatt av at andre skal lykkes, som denne mannen. Jørn gjør alt for at andre skal lykkes og har leid basseng på Frogner i hele vinter, bare for at vi andre skulle kunne trene. Og jeg må understreke at selv om dette er i regi av hans firma/enkeltmannsforetak Padle i Nes, så har han vært helt klar på at han ikke skulle tjene penger på dette. Ja jeg tror faktisk at han kanskje taper penger på det, eller om han er heldig går han i null.
Du skal lete lenge for å finne en slik entusiast, som kun har fokus på andres mestringsfølelse.

All honnør til deg Jørn, primus motor i HERO og den som passer på oss alle.

Det å mestre sin egen kajakk er viktig, og gir oss grunnlag for å ta egne vurderinger når vi senere skal på vannet. Ofte vil man se at tur invitasjoner krever at man kan egenredning og kameratredning, har du lært og trent på dette i basseng og senere i sjø/elv. Da kan også du bli med på noen av di fantastiske turene som stadig blir arrangert.

Mestringsfølelsen kommer når du har klart din første egenredning eller kanskje første rulle, og du blir en tryggere/bedre padler etterpå.

 

 En stor takk til Padle i Nes, som har gitt oss mestringsfølelsen.

 

 

 

Et påskeeventyr på palmesøndag

Jo da vi hadde snakket om det i går, mens vi enda padlet på Vorma. At vi kanskje skulle ta en tur i dag også, men at det skulle bli en så fantastisk tur var nok ikke noe vi forventet.
Gårsdagens kalde noravind og kjølige luft, var byttet ut med opp til +15°c og vindstille.

Vi hadde ingen mål for turen, annet enn å padle nedover mot Beengen og sjekke ut isforholdene. Det ligger jo en tykk is langs elvas østside og den kommer nok til å ligge en god stund til, men vestsiden blir påvirket av Vormavann. Her er det og har vært is etter kalde netter, som har tint i løpet av formiddagen. Sånn var det i dag også og vi hadde ingen store hindringer på vår vei, annet enn den isen vi selv valgte å lage litt moro med. Artig å løsne store isflak og se dem seile nedover strømen, i håp om at det ikke fryser ny is der senere.

Det var først nede ved Folvell at isen stengte elva for oss, et fantastisk skue å se på isen som blir knust i strømmen her.

 

 

Det var et stykke her nede, som vi måtte dra kajakkene på land noen hundre meter. Vi brukte ganske lang tid på turen nedover, mest fordi vi lekte oss i isen. Men også fordi vannet i Glomma var utrolig klart i dag, vi kunne se bånn på flere meters dyp. Ja vi så faktisk fisk også, en morsom opplevelse.

Vi gikk i land nede ved Beengen, på vestsiden av elva. Da hadde vi utsikt over et stort område av elva og Fuglefredningsomeråde på andre siden.
Her ble matpakken og kaffen tatt frem og vi storkoste oss i den varme vårsola, mens en bever lekte i vannkanten 60-70 meter nedenfor oss.

På andre siden av elva, gikk to rådyr over elva og bak oss kom det noen rare lyder vi ikke vet hva var. Jo da vi gikk nærmere for å sjekke, men ikke nærme nok til å finne ut hva det var. Så vet du hva dette er, så gi meg et hint.

Hele turen var et lite eventyr,og så godt å kjenne sola varme igjen. Refleksene i isen og alle di vakkre isformasjonene, ja det kan vanskelig beskrives.

Etter en god rast i sola, måtte vi bare nedover mot Haga for å se hvor langt ned vi kunne padle nå. Vi visste at en stor isbro stengte elva, men ville se hvor stor og når vi kanskje kunne forvente at den ble borte. Sola var enda høyt på himmelen og vi hadde allverdens tid å bruke, ville bare være tilbake på Årnes til solnedgang.

Vi var tilbake ved Årnes brygge, akkurat i det sola sa takk for seg :) Og kan krysse av for å ha møtt bever to steder og masse Svaner, Hegre, ender, rådyr, fisk og kanskje Gås.
Veldig glad for at det ble en tur i dag, nå er det 3 dager med jobb og ingen mulighet til å padle før torsdag.

Takk til Frode for nok en fin tur